Åpningsdagen


Furset på 60-tallet


Strandafjellet Skisenter 1976


Utsikt fra Roaldshorn


Furset/Egga


Snøproduksjon

Strandafjellet Skisenter gjennom tidene.


3.februar 1957 var en stor dag for Stranda, med åpningen av det første trekket mellom Voss og Oppdal. Når vi i dag ser på fakta om dette trekket, vil man gjerne trekke på smilebåndet , men den gangen var det dristige planer som ble satt ut i livet.

850 meter langt ,med høydeforskjell på 270 meter, ,hadde T-kroktrekket kapasitet på 140 p/t

Drivkraften var en folkevogn bensinmotor, master og T-kroker var laget av tre,og med en totalkostnad på 70 000 kr.

Det var i tillegg utført utrolig mange dugnadstimar.

For å få finansieringen i orden, ble det startet et selskap der 330 aksjonærer var med, mange av disse var privatpersoner som satset 100 kr. Sparebanken og en del bedrifter hadde de største innskuddene,og mange frå Ålesund stilte også opp.

Enkeltbillett for voksne var 1,50 kr, barn 50 øre. sesongkort var 100 kr og 50 kr. Sesongkortene gjaldt ikke når det var mer enn 20 meter kø!

Åpningsdagen.

På åpningsdagen sa styreformann Rikard Urkedal:” Dei sosiale goder dette trekket kan tilby bygda og distriktet , er det kanskje få som tenkjer på i dag. Det vil opne nye portar til bygda den dagen turistane får augo opp for denne nye vinterstaden som heiter Stranda”.

Om det tok litt tid, fikk han mye rett, Strandafjellet ble et viktig senter for alpinsport.

Mange tekniske problem.

Mye av utstyret var laget lokalt og sikringsdelen var heller tvilsom. Avsporingene var mange og det er et ”under” at det ikke kom stygge skader. Det var et veldig slit for funksjonærene å hale sammen alle boksene ved avsporing. Maskinell hjelp fantes ikke,og de ”ansatte” arbeidet mest som idealister.

Snøproblem.

Det var sjelden forlite snø, de fleste problemene kom når det var så stor snømengde at trekket ikke kunne gå. Et år kom det ikke i gang før til påske og da var det stor dugnad å spa opp en gate slik at heisboksene ikke slo opp i rullebatteriene.

Gode år.

Elektrisitet kom etter 2-3 år, Gamletrekket ble utbedret og kundene var mange, det resulterte i lang kø med stor prøve på tålmodigheten. Takket være mye gratis arbeid lykkes det å holde driften ”flytende”, men ny investering kom ikke før i 1969, da et Pomatrekk kom på andre siden av dalen, den såkalte Roaldsiden.

Strandafjellet Skisenter har unik plassering.

Riksvei 60 går gjennom dalen som ligger 450 m over havet. Det er 6 km frå Stranda sentrum og 40 km frå Ålesund. Dalsidene passer så godt sammen at det bare er minutter avstand frå T-kroktrekket til Pomatrekket. Om en er på Roaldshorn 1230 m over havet og ser over dalen mot toppen av Eggatrekket 1000 m over havet, kan man ta seg fra topp til topp på 20 minutt ,såfremt det ikke er heiskø.

Roaldstrekket (Pomaen).

Sto ferdig i 1970 og hadde lengde på 1050 m, senere forlenget til 1450 m

I 1989 kom et nytt trekk der Pomaen sluttet, som går helt til toppen av Roaldshorn, 1230 moh.
Her starter det kjente Alperittet, et fjelltelemarkrenn som går helt ned til sentrum.

Utsikten er utrolig flott og nedfartene utallige, for ingen skog hindrer å velge de svinger som passer best. Dette øverste trekket blir drevet av dieselmotor

Nytt trekk på Fursetsida.

Det gamle trekket fikk stå til 1975, da kom et moderne T-kroktrekk med kapasitet på 900 p/t.

Situasjonen ble nå helt endret og besøket av alpinister økte sterkt. Heisen gikk parallelt med det gamle og tanken var at også det kunne brukes. Men første året var snømengden så stor at det på enkelte plasser bare var en meter opp til wiren, dermed var dagene slutt for den gamle sliteren.

I 1989 kom en heis, som går videre frå Fursettrekket, Egga Fjelltrekke,med toppstasjon på 1000moh.
Fine vidder og familievennlige løyper særpreger plassen.

Preparering.

I begynnelsen var det kundene selv som tverrtråkket løypene om morgenen,
men få klaget. Ingen visste om maskiner som kunne gjøre slike ting.

Tidlig på 70-tallet kom endelig prepareringsmaskin.
Dårlig kraft og framkommelighet,gjorde at denne traskt ble byttet ut, og erstattet med noe som kunne takle snømengdene på Stranda.

Servicebygg.

Det kom heis i 1957, men ingen tenkte på at det var behov for toalett, varmestue eller kiosk.

En liten kiosk kom etter noen år, men sæterfjøsene ble toalett i mange år og folk måtte spise maten sin i bilene. Det er utrolig, men først i 1973 ble det ”krise”, det skulle være NM i alpint og Kronprins Harald skulle være gjest. Gode råd var dyre og ei brakke med ”dostamper” ble kjøpt inn, og ble stående etter NM. Kravet om varmestue kom sterkere og endelig i 1977 kom bygget med skikkelig WC, stor kiosk og ski stall.

Parkering.

I over 10 år var riksveg 60 parkeringsplass, så kom utviding litt etter litt. Med det kom også avgift for parkering. Røde Kors var lenge en god samarbeidspartner ,og siste årene er det Handballgruppa på Stranda som har tatt over.

Strandafjellet 2009.

Området rundt alpinanlegget har blitt regulert og hyttebyer har vokst frem.

7 heiser,17 nedfarter i variert vanskelighetsgrad og store frikjøringsområder,tilfredsstiller nå besøkende fra fjern og nær.



Kilde:Ragnvald Støyva (styreleder i Strandafjellet Skisenter 1970 til 1990)


Sist oppdatert: 15.03.2009




Design & Solution by Sterk.no